Ultralydveileda injeksjonsterapi

Nordfjordklinikk1 er langt framme på ultralydveileda injeksjonsterapi. Når konservativ behandling ikkje fører fram kan injeksjonar vere eit alternativ. Dei injeksjonane som kan setjast er kortison, hyaluronsyre, PRP, kalkskylling og dry needling.

I dei aller fleste tilfella ønskjer ein at konservativ behandling er forsøkt før ein injeksjon blir vurdert.

Døme på dette er avlastning, sjukemelding, tilpassa trening, manuell behandling som massasje eller mobilisering, dry needling, ergonomiske tilpasninger, aktivitetsstyring eller ESWT(trykkbølge).

Hos oss blir alle injeksjonar sette ultralydveileda, dette for å sikre presis behandling. Forsking viser at sjølv erfarne injeksjonsterapeutar berre treffer rett stad med 50 % av injeksjonane sine dersom ultralyd ikkje blir nytta.

Nordfjordklinikk1 er til ei kvar tid oppdatert på det siste innan forsking, metodar og teknikkar, noko som sikre deg som pasient best mogleg behandling.

Bruk av ultralyd ved injeksjonar fører i gjennomsnitt til at mindre medikamentsdose blir nytta samanlikna med til dømes systemisk tablettbehandling eller injeksjonar sett «blindt/anatomisk guida».

Ei grundig klinisk undersøking, skadeforløpet ditt og symptombilde, og dessutan tidlegare behandlingar og ultralyddiagnostikk vil leggast til grunn for val av behandling.

Kortison
Mange forbind kortison med negative biverknader og er redde for overforbruk, men kortison er i utgangspunktet berre ein syntetisk variant av eit hormon vi har i kroppen, nemleg kortisol. Kortisol skilst ut i binyrebarken, og er mellom anna viktig ift stressreaksjonen, men påverkar òg metabolisme, immunsystemet i hjartet og vekst.

Kortison blir først og fremst nytta pga sin antiinflammatoriske eigenskap ved betennelse. Ved skade eller sjukdom igangset immunforsvaret ei rekke prosessar.

Når skaden er reparert vil binyrene skilje ut kortison for å dempa desse prosessane. Nokon gonger kan reaksjonen til kroppen på ein skade bli kraftigare enn nødvendig, og dette kan vere uhensiktsmessig. Då vil behandling med kortison via injeksjon vere ein trygg og effektiv behandlingsmetode. Inngåande kunnskap om verknad og biverknader er avgjerande for trygg bruk av kortison.

Kortison blir nytta som eit godt verkemiddel ved behandling av betennelse og plager frå slimposar, ledd og seneskjeder der inflammasjon er årsak til hevelse og smerte og ikkje slitasje slik vi ofte ser ved senebetennelse. Gjennom kortisonens betennelseshemmende verknad, vil irritasjonar i ledd og slimposar betydeleg bli redusert, og derav smertedempes og normal funksjon vil bli etablert.

Kortison blir nytta som hovudregel berre i og omkring senevev dersom alle andre behandlingstiltak ikkje har ført fram, eller når rehabiliteringa blir hemma av store smerter og nedsett funksjon. Ei dynamisk ultralydundersøking er viktig for å vurdere tilstanden til senevevet. Ved degenerative senelidelser der kollagenet er prega av rupturar eller område med svekt styrke blir det nytta kortison svært sjeldan.

Kortison gir effektivt smertelette og dette kan føra til at pasienten overbelastar det skadde området. Dette kan gi ytterlegare skade på sena og i verste fall føre til ein komplett ruptur. Bruk av kortison ved degenerative seneskader har i fleire studiar vorte påviste å kunne gi ytterlegare skade på det kollagene vevet og skape større skade.

I akuttfasen etter ein skade er det først og fremst immunforsvaret som jobbar aktivt for å bygge opp igjen vevet. Bruk av kortison i denne perioden er svært uheldig sjølv om pasientane vil oppleve ei raskare betring. Studiar viser at bruk av kortison i akuttfasen aukar sannsynet for at pasienten får tilbakefall i løpet av 12 månader.

Kortison bør derfor fortrinnsvis nyttast i den meir kroniske fasen av ein skade. Ein ”kronisk” skade oppstår dersom kroppens immunforsvar mislykkast i å reparere skaden. Dette kan vere grunna overbelastning over tid eller bruk av betennelsesdempende medikament (ibux, voltaren og brexidol) i akuttfasen. Dette vil hemme enzyma som stimulerer «byggecellene» lokalt i vevet og kan gi ein treigare reparasjonsprosess eller føre til full stopp.

Fleire behandlingsmetodar er designa for å skapa ny inflammasjon i vevet, og på den måten trigga immunforsvaret til å bygga opp att skadd vev. Døme på dette er ultralydveiledet dry needling, trykkbølgjebehandling og sjokkbølgjebehandling.

Etter ein kortisoninjeksjon er det veldig viktig at pasienten får informasjon om nødvendig avlastning i perioden etter behandlinga slik at vevet ikkje blir overbelasta. Spesiell varsemd må nyttast ved behandling av vektbærende sener og ligament/band. Når kortisonet er brote ned kan opptrening igangsettast for å styrke skadd vev og unngå tilbakefall.

Denne rehabiliteringa er heilt avgjerande for å oppnå varig effekt av injeksjonsbehandlinga. Opptrening etter seneskade kan vere ein treig og langvarig prosess. Pr i dag er det ingen dokumentasjon for behandling som dramatisk forkortar denne prosessen.

Rehabilitering av ei sene kan ta frå 3-12 mnd før ein oppnår normal styrke og funksjon. Behandling som lovar rask smertelindring gir som regel tilbakefall på eit eller anna tidspunkt.

Hyaluronsyre
Hyaluronsyre (HA) er eit naturleg forekommande molekyl som finst i bindevev og leddvæske, og som gir smøring og demping i eit friskt og normalt ledd. Nyare studier viser at behandling med hyaluronsyre hos pasientar med artrose er ein effektiv metode utan alvorlege biverknader.

Injeksjon av hyaluronsyre har vist seg å vere effektivt på både inflammasjon og smerta, det rettar opp igjen smøring og støtdemping i leddet, forbetrar leddfunksjonen, held oppe normal væskebalanse i leddet og rettar opp igjen normal leddfunksjon.

For mange kan dette gi betre livskvalitet. Injeksjon med hyaluronsyre inneheld høge nivå av konsentrert hyaluronsyre (HA) som etterliknar effekten av naturlege HA. Injeksjonen attskaper nivået av HA i leddet som er naturleg redusert under utviklinga av artrose.

Dersom du har artrose med store smerter i kne, hofte eller andre ledd og inga anna behandling har hatt effekt, kan det vere formålstenleg å prøva behandling med HA.

Ei klinisk undersøking med røntgenbilde og ultralyddiagnostikk kan avgjere om du er ein aktuell kandidat for behandlinga. Vi tilrår alltid at konservative tiltak som trening, tilpassa aktivitetsnivå og smertestillande tablettar blir prøvd først og trening er òg eit tiltak som er essensielt i etterkant av injeksjonen med HA.

HA blir gitt i form av ein enkel injeksjon i leddet. Dersom det er mykje synovitt(betennelse) i leddet blir det òg ofte gitt ein dose med kortison for å dempe betennelsen. Normalt får man ein liten dose bedøvelse før injeksjonen med HA blir sett.

Behandlinga kan gjentakast etter behov. Erfaringsmessig vil oppfølgande injeksjonar kunne gi ytterlegare betring. Erfaringa vår er at sjølv pasientar med relativt mykje slitasje har effekt av behandlinga i 4-6 mnd.

Blodplatebehandling PRP
Behandling med PRP (platerikt plasma) er i realiteten injeksjonsbehandling med pasientens eige blod. I blodet finst blodplater og i desse finst ei rekke protein som fungerer som veksthormon for cellene og veva til kroppen.

Når vi kuttar oss i huda blir blodplatene aktiverte slik at immunforsvaret reparerer skaden. Det same skjer når vi skader ei sene eller eit ligament i kroppen

Vi veit at desse reparasjonsprosessane er avgjerande for at vevet skal kunne bygge seg opp igjen. Hos nokon stagnerer denne fasen av ulike grunnar og kroppen klarer ikkje lengre å reparere seg sjølv.

Dersom alle andre tiltak er forsøk for tilheling av ein skade utan optimalt resultat (tilpassa aktivitetsnivå, sjukemelding, rESWT(trykkbølge), dry needling, eksentrisk trening osb) kan PRP behandling vere aktuelt å prøve. Dette gjeld spesielt ved skadar i vev som ikkje gror av seg sjølv eller der skaden er såpass stor at sannsynet for normal tilheling er liten.

PRP kan nyttast ved akutte skader, til dømes for å korta ned eit skadefråvær ved ein idrettsskade. Spesielt ved skader på senefester og ligament kan det vere effektfullt, då desse strukturane har liten blodsirkulasjon.

Ved PRP behandling blir det tappa blod frå pasienten som deretter blir sentrifugert igjennom ei spesielt patentert sentrifugeringmaskin. Dette resulterer i at ein høgare konsentrasjon av blodplater samlast og dette blir deretter injisert i det aktuelle området.

På grunn av sentrifugeringa sikrar ein at 80-90 % av blodplatene med dei aktuelle veksthormona blir sprøyta tilbake igjen i det skadde vevet og triggar immunforsvaret til å skapa ein ny helingsprosess med følgjande gjenoppbygging av vevet.

Normalt sett er berre ei behandling nødvendig for å oppnå ønskt resultat, men i nokre tilfelle trengst to. Metoden blir gjerne kombinert med anna behandling som ESWT(trykkbølgje), dry needling og tilpassa opptrening. Det blir gjort ein kontroll med ultralyd etter 6-8 veker for å vurdera korleis vevet tilhelast. På bakgrunn av dette blir behovet vurdert for behandling nr 2.

Det er forska på PRP no i ein 10 års periode, og ny dokumentasjon viser god effekt ved senelidelser og leddplager. PRP kan ha positiv effekt ved artrosetilstander i kne og hofte. Vi har erfart at pasientar med lett til moderat artrose kan ha god og langvarig effekt, medan dei med uttalt artrose har meir varierande grad av effekt. Nyare forsking viser òg at PRP i kombinasjon med hyaluronsyre gir gode resultat.

PRP kan òg brukast som eit alternativ til til dømes kortison for senebetennelsar.

Våre terapeutar står klare til å behandle deg. Bestill time på tlf. 57 86 18 52